Bør man ta seg bedre betalt for design som distribueres under en Creative Commons-lisens?
Jeg skal først og fremst si at dette er et fagfelt jeg kan veldig lite om, men en tanke slo meg. Hvis man har en oppdragsgiver som ønsker at et blad, en folder eller et nettsted skal publiseres under en Creativ Commons-lisens. Da kan det bety, avhengig av lisens at designet kan modifiseres, distribueres og mangfoldiggjøres fritt. Dette er jo kriterier som ofte påvirker prisen på et designoppdrag vesentlig.
Det jeg normalt lager kan ikke fritt endres og tukles til av kunden, dette fordi det faktisk er mitt åndsverk. Ønsker oppdragsgiverne rettighetene og muligheten til å gjøre det de selv vil med et design koster det jo faktisk mer penger. Den samme problematikken er kanskje bedre kjent blant fotografer som oftest selger rettigheter til å bruke et bilde, en enkelt gang. Hvis oppdragsgiveren ønsker eksklusive rettigheter til bildet med fri rett til å distribuere og modifisere det er det stort sett bare å finne frem gangentasten på kalkulatoren. Jeg ser kanskje en utgivelse undere en Creative Commons-lisens som noe av det samme. Er jeg på feil jorde?
Nå skal det også legges til at jeg er særdeles positiv til at arbeid jeg gjør frivillig skal kunne distribueres under Creative Commons. Men hvordan jeg profesjonelt skal forholde meg til dette vet jeg sannelig ikke.
Spennende tema du tar opp her!
Jeg kjenner ikke design-bransjen i det hele tatt, men innlegget ditt fikk meg til å tenke på programvarebransjen.
Jeg har alltid tenkt at det er kjøper som har de fulle rettighetene til et utviklingsarbeid (her snakker vi ikke om hyllevare, men programvare som lages spesifikt for en bedrift på kontrakt.) Jeg har hele tiden tenkt at det er selskapet som kjøper dette som har rettighetene, all den tid de betaler for utviklingen av dette. Hvis det var det utviklende selskapet som hadde rettighetene ville jo de kunne selge det samme produktet til andre (med små modifikasjoner).
Problemet her er jo følgende: Man har jo mye gjenbruk av kode i slike bedrifter, og er hvis kjøper av systemet lisensierer det under en FOSS-lisens blir jo disse “in-house” kodebitene også fritt tilgjengelige, og dermed mister bedriften noe som kan være et konkuransefortrinn. Dermed må man jo nesten kunne forsvare å ta seg bedre betalt for noe som skal lanseres som FOSS. Den samme tankegangen er vel du inne på.
Men så har du fra kjøpers side: all den tid man betaler noen for å utføre et arbeid for seg skal de ta betalt for den faktiske kostnaden, og ikke i forhold til hva du skal bruke det til.
Men så er du jo inne på bilder og foto, her kjøper man jo ikke åndsverket i sin helhet, men en bruksrett til det. Der vil det være naturlig at å kjøpe en bruksrett for å så gi det ut under CC ikke fungerer. Da må man kjøpe mye bredere rettigheter, eller de fulle rettighetene til bildet.
Dermed tror jeg du må finne ut om du tenker at det du selger kan defineres som bilder, der man kjøper bruksrett, eller som programvare, der man betaler noen til å utføre et arbeid. Det er jo et skille mellom FOSS-lisenser og CC-lisenser, de dekker jo forskjellige områder. Og så står du midt oppe i det hele. Kan man frit “stjele” htmlen bak en CC lisensiert nettside, eller kan man kun bruke “innholdet” ?
Ikke at jeg har noen svar, men dette er en spennende debatt, som jeg håper får mange gode kommentarer.
Jeg synes det er mer riktig å snu det hele på hodet: De bør egentlig få rabatt på verk du krever å beholde alle rettighetene til. Men er jeg jo enig, for friheten til å bruke verket har jo en verdi i seg selv.
Ok. Jeg beveger meg litt inn på et område jeg ikke er ekspert på, så rett meg gjerne om jeg tar feil.
Det er som regel ikke vanlig praksis at kjøper får rettighetene til verket, og det er aldri automatikk i det. Den som har utviklet verket har i utgangspunktet full råderett over rettighetene til verket.
Ja, og det er et av argumentene mine for at verk bør selges rabatter, som formidles uten at kjøper får rettigheter til verket.
Det stemmer ikke helt. I alle fall ikke for GPL. Du kan modifisere det så mye du vil uten å måtte frigi det, men dersom du legger det tilgjengelig på en eller annen måte, må det legges ut med en kompatibel lisens. Videresalg eller distribusjon under en ikke-kompatibel lisens er med andre ord ikke lov.
Denne tok jeg ikke helt, men Creative Commons har noen varianter hvor man kan få tillatelse fra opphavsmannen til å legge det ut i en annen lisens. Vet ikke om det dekker det?
Tja. Det går vel litt an på hva man velger å legge lisensen på, men en HTML-side bør kanskje ses på som ett dokument? HTML-kode kan, etter min mening, som oftest ikke karakteriseres som et åndsverk. Åndsverk må være noe unikt, eller «preget av et visst minimum av skapende innsats», og der tror jeg det meste av HTML faller utenfor. De fleste sider er jo veldig like hverandre. Når det gjelder CSS, blir det noe helt annet, eller…?
Vi bruker en stor linux leverandør på jobben og de bruker vi fordi vi betaler for dems kunnskap på en jobb som de utfører for oss. Kildekoden deles fritt etterpå (noe vi vinner på igjen i ettertid, og sikkert firma som kan gjenbruke senere, og mange andre også). Hoved forskjellen for oss mot andre lukkede systemer er at vi kjøper kunnskapen og ikke en løsning der vi låser oss til å bruke det firmaet eller den konsulenten videre i fremtiden.
Dette er en løsning som vi liker bedre og bedre hos oss.
For min egen del synes jeg det burde være slik med grafikere eller fotografer også, irriterer når man ikke kan snu seg litt rundt å endre må ting selv (eller velge en annen fordi man ikke er fornøyd eller fordi kanskje den konsulenten man brukte i første omgang er fryktelig opptatt neste gang).
Det er noe befriende å jobbe med mennesker som vet de er inne på en jobb fordi de er dyktige og ikke fordi de klarte å lure inn en løsning som kunden ble stuck med.
Nå er det jo ikke sånn at jeg har en veldig sterk formening om det ene eller det andre, så jeg ser mange gode innspill her. Riktig nok litt mange paralleller til programvare, som jeg ikke helt ser på som det samme.
Og når man er litt inne på det, jeg er jo ikke tilhenger av at løsninger skal være proprietære. Og det gjelder jo også når jeg designer ting. Alt av .eps-filer, og trykk-filer på elementer skal være tilgjengelig for kunden, slik at de vanlige ting og tang skal kunne gjøres uten at jeg skal måtte ringes. Ønsker de å bruke noen andre til å designe noe skal det heller ikke by på problemer. Men nå skal det sies at jeg ikke gir bort kildefilene til oppdragsgiveren om jeg eksempelvis har laget et magasin. Trykkfiler skal de få så mange de vil av, PDFer for nett også. Men hvis jeg har designet noe basert på min kunnskap og noen uten kunnskap om dette tukler til litt som de vil for så å gi det ut, gjerne med mitt navn på. Er jo ikke det bra for meg. Ei heller om noe jeg har laget distribueres i stor skala uten at jeg krediteres (etter god skikk).
Men tilbake til det som er det hele handler om. Det kan jo godt være at det ikke er noe som heter markedsverdi innenfor programvare. Men innenfor design er det nok litt mer aktuelt. Logoen til DNB NOR, STATOILHYDRO og Posten koster garantert mer en logoen til «Den lille kokosbollefabrikken». Nå er det jo mange årsaker til det, uten at jeg skal gå langt inn på det. Men, jeg er også tilhenger av å selge min kunnskap, og levere et resultat. Men jeg ser det nesten alltid som en selvfølge at jeg eier det jeg lager, og at det gjerne kan distribueres fritt av den som kjøper det. Så sant det ikke endres. Men jeg er ikke vanskeligere en at jeg nok vil skille litt mellom hva det er, men som sagt. Dette er ikke noe jeg har tenkt utpreget mye på.
Nå skal jeg legge til at dette ikke er noe opplevd problem, men fortsatt et tema jeg tror det er viktig å være bevist på, for det blir mer og mer aktuelt. For småting vil jeg nok heller ikke bry meg stort om dette, men for store prosjekter og designkonsepter kan det nok bli en aktuell problemstilling.
Også legger jeg til at en CSS eller HTML-fil for meg ikke er noe åndsverk, det er den visuelle løsningen som er det. CSS og HTML er bare en måte for å presentere noe visuelt.
Veldig enig med deg der, Espen. Det er klart en forskjell på programvare og design.
At CC ikke er så vanlig å bruke på design tror jeg ofte skyldes myter og feiloppfatninger, hovedsaklig hos kundene. Design har (og er fortsatt) et mye sterkere fokus på kjøp/salg enn programvare. Det er noe mye mer håndfast, unikt og synlig, og noe vi derfor vil ha eierskap til.
Godt design koster gjerne mye penger, og tanken på at man skal «miste» designet sitt til andre kunder føles som å kaste penger ut av vinduet. Det er heller ikke like stor tradisjon (og muligheter) for å gjøre modifikasjoner og utvidelser på design, slik det ofte er med programvare. Likevel tenker ikke kundene på at de har færre rettigheter dersom de kjøper design som ikke er CC, og de har få tanker om hvordan dette skal påvirke prisen.
Dette var et veldig nyttig tankeeksperiment, så i morgen tror jeg at jeg skal spørre sjefen hvordan vi skal forholde oss til dette når vi shopper; ikke bare programvare, men også design og andre åndsverk.
Det er mange viktige og gjennomtenkte spørsmål du presenterer, Espen. Jeg har ikke svaret på dem, all den tid det ikke finnes et klart svar, men jeg kjenner Creative Commons godt og har vært involvert i mange saker rundt bruk av dette lisenssettet.
Jeg har i dag vært i møte med byrået vi benytter til blant annet Friprogmagasinet. Også de er svært interessert i å vite mer om Creative Commons, så jeg kan love dere alle at jeg skal skrive en artikkel hvor jeg gjennomgår detaljer og spørsmål.
Jeg hadde vell ikke forventet å få svar på alt jeg lurte på heller, men jeg har stilt spørsmål. Og satt i gang tankevirksomheten hos flere en meg selv, det er en start. Og det er neppe siste gang jeg, eller andre skriver om dette…
Jeg har de siste ukene diskutert dette med en advokat med masse kunnskap og erfaring innen fri programvare og Creative Commons. Svært kort oppsummert tolker jeg ham slik at det er oppdragsgiver som får opphavsretten til det som utarbeides, også dersom oppdraget settes vekk til tredjepart.
Det kommer for øvrig en dobbeltside om akkurat dette i neste nummer av Friprogmagasinet, skrevet av denne advokaten. Håper de mest sentrale spørsmålene besvares der.
Ditt svar her syns jeg var litt utydelig, sånn egentlig.
For normalt er det ikke oppdragsgiver som har opphavsretten til det som utarbeides. Men er det slik det blir hvis det distribueres under en Creative Commons?
Ser forøvrig gjerne et eksemplar av Friprogmagasinet!
Jeg sender deg et eksemplar av Friprogmagasinet, straks det er ute, så kan du lese det advokaten har skrevet i spalten «Via advokaten». Artikkelen omhandler programvare, men kan også overføres til andre arbeider, siden også programvare er å regne for åndsverk.
Jeg tolker artikkelen dithen at oppdragsgiver skal ha opphavsretten til åndsverket uavhengig av lisens. Se for øvrig gjerne Wikipedias artikkel om opphavsrett. Der kan man blant annet lese som følger:
Riktignok litt på siden av dette tilfellet, hvor man leier inn ekstern ekspertise for å gjøre jobben, men det er så vidt jeg har forstått samme praksis.
Hm. Det var helt nytt for meg.
Trodde det alltid var den som «lager» åndsverket som hadde opphavsrett i utgangspunktet. Arbeidsgiver overtar nok opphavsretten når man er ansatt, men hva om man jobber som frilans eller på oppdrag via et firma, og skal utvikle noe for en tredjepart? Må det ikke da spesifikt stå i en kontrakt at verket overføres?
Jeg mistenker at det er en forskjell på oppdragsgiver og arbeidsgiver her, men jeg er heller ingen jurist.
Tror dette er en gråsone. Jeg er mest kjent med konsulentbrasjen og der er det slik at oppdragsgiver “eier” resultatet, mens konsulenten “eier” “mellomregningene”.
Dersom mellomregningen er en del av produktet (for dokumentasjon o.l.) Prises dette inn som et tillegg i prisen siden oppdrasgiver kan bruke dette på et senere prosjekt.
Det er ofte jobben i utledning av gode formler som er verdien til konsulentselskaper, derfor vises det ofte bare til at resultatet tilfredstiller standard.
Innen design vil jeg derfor tror det er: Oppdragsgiver betaler for endelige filer, som de kan forandre vidre ved hjelp av andre. Arbeidsfiler har du som selger retten på. Du kan derfor ikke lage en lik logo til en annen oppdragsgiver, men du kan bruke elementer fra den andre jobben.
Dette avvhenger selvfølgelig av hva du har solgt til oppdragsgiveren. Dersom det ikke står noe i kontrakten om at du skal ta vare på/ gi fra deg råfiler kan du derfor i prinsippet ta en tilsvarende pris for råfilene som det prosjektet kostet dersom firmaet ønsker dette senere.
Det er derfor standard å gjøre ting generelle første prosjekt (og så bruke det vidre i prosjektet), og bare skrive del av timene av den jobben. På neste prosjekt har du da filer som kan brukes som utgangspunkt, og skriver noen timer på dette…
Glemte vist å svare på spørsmålet i sist kommentar:
Creative Commons-lisens går (etter det jeg har sett) ut på å kreditere opphavsmannen. (i tilleg til at det kan settes begrensninger på bruken av materialet)
Dersom du får ditt navn som krediteres vil jeg kalle det reklame og du kan da vurdere om dette er nok til å dele det ikke kommersiellt. Dersom det er oppdragsgiver som som får kreditt eller det kan brukes kommersiellt vil det heller telle negativt for deg. Du bør i såfall ta deg bedre betalt.
Audun Wangen skrev:
Det er akkurat slik jeg, mine tidligere forelesere og jurister jeg har vært i kontakt med tolker dette. Mulig det fungerer anderledes med programvare en med åndsverk. Virker som det er grunnlag for missforståelser.
Slik jeg har forstått det er at jeg eier rettighetene til det jeg har laget, så sant ikke annet er beskrevet konkret i en kontrakt. Åndsverksloven står faktisk ganske sterkt i Norge.
Jeg kan eksempelvis sitere Atle Hansson fra en diskusjon rundt rettigheter på bilder:
Alt dette er riktignok ikke relevant, men jeg mener det gir en god pekepinn på hvordan man forholder seg til rettigheter, og bruk på foto. Jeg ser på det samme når det gjelder design. Enten så selger jeg design til bruk for det formål som er avtalt. Eller til fritt bruk og endring for alltid, som en CC-lisens kan bety. Prisen bør da være deretter – selv om noen sikkert vil hevde at jeg monopoliserer meg selv ved å prise slik…
Fant en grundig artikkel om opphavsrett til dataprogrammer av Olav Torvund også, selv om det med dataprogrammer fortsatt beveger seg utenfor denne bloggposten. Synes likevel det var en del nyttige vinklinger der.
Ellers har jeg bitt meg merke i noen deler av Åndsverkloven, blant annet §1, §3, §4 og §5 og §39g. Jeg finner ingen unntak som skulle tilsi at du ikke har opphavsrett til det du lager på oppdrag fra andre, så sant opphavsretten ikke blir overdratt til oppdragsgiveren manuelt (§39).
Av enkeltes kommentarer her tolket jeg det til at det fungerte anderledes for programvare, rett og slett fordi jeg vet hvordan ting er i forhold til design. Jeg burde nok vært noe mer kritisk. Slik jeg tolker det nå er ikke forskjellen mellom programvare og design så utrolig stor…
[...] ikke lenge siden stilte jeg spørsmålet: Bør man ta seg bedre betalt for design som distribueres under en Creative Commons-lisens? Det manglet ikke på svar, og jeg har i ettertid satt meg litt mer inn i dette. For mange svar bar [...]