Det skal vell ikke være mulig?
Jeg forstår at politiet har viktige ting å ta seg av i Oslo om dagen. Men jeg klarer fortsatt ikke la være å irritere meg over at det er fritt frem for småkriminelle, vinningskriminelle og andre som fritt vil forsyne seg av andres eiendeler.
I dag slapp riktignok jeg unna, men det var nok en gang innbrudd i garasjen. Med dertil hørende herping av port og tyveriforsøk på et stykk bil. Bilen fikk de riktignok ikke med seg denne gangen, men nok en gang ødelagt en del.
Jeg føler meg aldri trygg når jeg går ned i garasjen, møter jeg noen. Er bilen min der, mangler den innventar og vindu igjen? Jeg vil ikke ha det sånn!
Da hun var liten, ble min samboer frastjålet to sykler. Etter hennes konfirmasjon var det innbrudd, og både penger og gaver ble stjålet. Alle tre forhold ble anmeldt til Politiet. Absolutt ingenting skjedde, annet enn et standardbrev om at sakene var henlagt. Politiet besiktiget ikke en gang innbruddet.
Hva gjør dette med et ungt menneskes sinn?
Når min samboer igjen møter Politiet, skjer det på RV23, på toppen av et dobbeltfelt midt inne i skogen, hvor man kan kjøre forbi tyngre kjøretøy som trailere og lastebiler.
Politiets valg av tid og ikke minst sted bidrar ikke til annet enn å undergrave deres egen tillit og troverdighet. Jeg har forståelse for at kontroller må til, men når det snart er det eneste stedet man møter dem, gror det konspiratoriske tanker i toppen.
Jeg tror nok alt for mange opplever akkurat det der. Første gangen man blir utsatt for noe slikt blir man overrasket. Hva, kommer dere ikke? Neida, dette er jo bare en ren forsikringssak, ta en tur innom i morgen for å anmelde det…
Jeg har opplevd noe av det samme. Når jeg var ung (:D) og kjørte moped ble jeg frastjålet kjøretøyet to ganger. Den første gangen anmeldte jeg, til tross for at venner kunne forsikre meg om at saken bare ville bli henlagt iløpet av to uker. Og riktignok, to uker senere kom henleggelsen i posten.
Jeg forstår at det er vanskelig å etterforske slike saker, men når man ikke engang får en eneste telefon er det tydelig at anmeldelsen blir lagt rett i “henlegges”-dungen.
Jeg fant igjen mopeden begge gangene, og hadde iallefall den første gangen rimelig klare tanker om hvem gjerningsmannen var. Den siste gangen gadd jeg ikke å anmelde i heletatt.