Evner jeg skulle ønske jeg hadde

Når man driver med frivillig arbeid er det ingen hemmelighet at det av og til er litt mange høvdinger, og at det noen ganger brukes alt for mye tid på detaljer, som i den store sammenhengen er helt ubetydelig, både praktisk og økonomisk. Nå sier jeg ikke at det ikke er sånn i arbeidslivet også, men er man på jobb får man i det miste betalt.

Noen ganger skulle man tro at folk lager problemer bare for å lage dem, og holder møter om ubetydelige ting bare for møtenes skyld. Noen ganger virker det også som om folk engasjerer seg i ting bare for å høre sin egen stemme, eller pirke på ting som alt er bestemt, som de personlig ikke er enig i. Og slike ting tar ofte alt for mye tid, skaper irritasjon og dreper motivasjon.

Og det er i slike situasjoner jeg ønsker at jeg hadde evner jeg langt i fra har, men vet om noen få mennesker som har. Det er evnen til å være konstruktiv og reflektert når de aller fleste andre for lengst har mistet hodet, og nesten har glemt hvorfor man i det hele tatt begynte å diskutere.

Evnen til å kunne å si fornuftige ting i slike situasjoner uten å verken virke irritert, sarkastisk eller bedrevitende. Den evnen til å kunne se ting fra et litt annet perspektiv, kunne fortelle folk «nå lager vi problemer som ikke eksisterer», «her er det tatt en avgjørelse, vi sparer oss alle for tid og irritasjon ved bare å la det ligge». Eller kunne si ting som «dette har verken økonomisk eller praktisk hensikt å diskutere, blir det et problem tar vi det når det kommer, vi trenger ikke lage problemer som ikke eksisterer». Vet ikke om dette var gode eksempler en gang. Men en evne til å være reflekterte når andre ikke lenger klarer å være det. Det er en evne man skulle hatt.

Jeg har i den siste tiden tenkt at jeg er så lei at jeg hadde lagt mye av mitt frivillige engasjement på hylla, og funnet på noe annet. Om det ikke hadde vært for at jeg faktisk føler et ansvar for det vi driver med. Men fokuset er naturligvis helt feil fra min side. Her er det på tide å legge ting fra seg, si at dette er så uviktig når vi har så utrolig mye annet å gjøre at vi bare får la ting ligge til det eventuelt, og mest sannsynlig ikke blir et problem.

Og takk til de få menneskene jeg har sett har disse evnene. Det har om ikke annet gjort meg bevist på at det er mulig!

3 kommentarer

  1. Grete

    Diplomaten. Du er flink! Tror jeg avventer litt ennå jeg, gitt.

  2. Helga

    Akkurat sånn har jeg følt det mange ganger også! Og når jeg tenker på hvor vanskelig det er å bli enig på et møte med et par folk, er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å bli enige om en internasjonal klimaavtale..hadde alle tenkt som deg ville det nok gått lettere!

  3. Espen Willersrud

    Nå skal ikke jeg påstå at jeg er fantastisk å jobbe sammen med heller da, for det er jeg sikkert ikke. Men jeg skulle jo fortsatt ønske at jeg var som de menneskene jeg omtaler.

    Og siden jeg ikke skal blande meg inn i internasjonale klimaavtaler, og jobber mer en jeg prater, går det nok bra i den store sammenhengen…

Legg igjen en kommentar