Espen Willersrud

Som faste lesere forhåpentligvis har oppdaget (dere som kun leser RSS trenger ikke tenke på dette) har jeg fått pusset opp litt her. Jeg tror faktisk det meste skal fungere sånn passe greit nå, men skulle noe annet være tilfelle er det bare å slenge igjen en kommentar.

Slik denne siden/bloggen så ut tidligere syns jeg strengt talt det var for ille. Tross alt jobber jeg jo som webdesigner… Nå er ikke denne siden noe revlusjonerende i forhold til hverken design eller funksjonalitet, men det er etter min mening mye bedre en hva det var. Og ikke minst har jeg fått på plass en ny fungerende versjon av WP som gjør at jeg kan skrive litt igjen.

Jeg har i lang tid reagert på den noe ukritiske bruken av bilder på blogger rundomkring. Enkelte ganger har jeg kommentert det, enkelte vet faktisk ikke hva opphavsrett er, noen skjuler seg bak sitatrett og noen bryr seg rett og slett ikke.

Det er tydelig at det blant mange er en generell formening om at når noe først er på nett, så er der «fritt vilt». Da kan det republiseres og brukes i den grad man selv skulle ønske. Og selv om det jo tydeligvis ikke er lov er det jo noe «alle» gjør.

Særlig imponert ble jeg kanskje når jeg leste denne saken på VG Nett.  Og jeg siterer:

- Jeg har ingen planer om å fjerne bildene. Jeg skjønner prinsippet med copyright, men synes det er dumt. Hadde det vært personene som er på bildene som ville ha dem fjernet, skulle jeg gjort det, men ikke når det er redaksjonen i Opdalingen, sier Lånke til VG.

Selv er jeg bevist og konsekvent på det jeg publiserer her. Kun bilder jeg selv har tatt, eller pressebilder på ting jeg omtaler – med henvisning til kilder. Selvfølgelig kunne jeg gjort det meste av det jeg skriver litt mer innbydende med massevis av gode illustrasjonsbilder. Men det er ikke sånn at jeg selv kan ta stilling til at opphavsretten er teit, og ikke gjelder for det jeg publiserer her.

For ikke lenge siden stilte jeg spørsmålet: Bør man ta seg bedre betalt for design som distribueres under en Creative Commons-lisens? Det manglet ikke på svar, og jeg har i ettertid satt meg litt mer inn i dette. For mange svar bar nok noe preg av teorier og synsing. Og senest i går fant jeg en nyttig link via Martin Bekkelund til Digi-TVs intervju med Gisle Hannemyr, «Some rights reserved»?

Der ble det blant annet oppklart at programvare ikke er perfekt for lisensiering under Creative Commons, derfor kan vi enkelt og greit la parallellene ligge, siden dette var et ganske stor del av diskusjonen etter mitt forrige skriveri.

Det det heller ikke er vits å bekymre seg for er at opphavsretten fraskrives ved å publisere noe under en hvilken som helst Creative Commons-lisens. Dette har blitt tydelig understreket av flere, og må bare understrekes igjen.

Men for å være trygg må også lisensen være riktig
Og det jeg mener med å være trygg er enkelt og greit at andre ikke fritt bruker ditt arbeid til å tjene penger. Det er jo rett og slett der min skepsis (riktignok ubegrunnet, som et resultat av uvitenhet) har grunnet seg til Creative Commons. Igjen har jeg også fått inntrykk andre veien at folk tror at alt med to C-er på kan brukes fritt til akkurat det de vil, slik er det jo ikke.

Men som de fleste som har engasjert litt i Creative Commons har jo fått med seg at det er hele seks forskjellige lisenser å velge i mello. Jeg har funnet tre jeg uten tvil er trygge på:

• Attribution-Noncommercial 3.0 
• Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0
• Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0

Jeg ser derfor ingen betenkeligheter overhode om en av mine oppdragsgivere ønsker at noe av det jeg lager skal deles under en «Noncommercial»-lisens. Det begrenser jo faktisk lett at andre bare kan forsyne seg fritt med det, og tjene gode penger.

Men husk at kommersielt ikke innebærer utdanningssektor og ideelle organisasjoner
Så er du redd for at dine ting skal brukes i en naturfagsbok for barneskolen uten at du får betalt får du fortsatt passe godt på tingene dine og holde deg unna Creative Commons. Men personlig ser jeg ikke det som noe stort problem. Hvis det jeg lager, tar bilde av eller hva det skulle være kan bidra til undervisning i skole eller for å hjelpe ideelle organisasjoner på en fornuftig måte med sitt arbeid har jeg ikke noe i mot det.

Og krediteres skal man jo…
På lik linje med alt annet skal man jo krediteres etter god skikk. Følges ikke retningslinjene for bruk vil jeg ikke ha betenkeligheter med å kreve økonomisk kompensasjon, på lik linje med brudd på vanlig opphavsrett.

Og det oppsummeres
Det som var viktig for meg i den opprinnelige diskusjonen var jo at jeg ikke skulle fraskrive meg masse rettigheter til ting jeg gjør, for at andre senere kunne tjene store mengder penger på det. Uten at jeg som gjorde jobben faktisk sitter igjen med noe som helst. Så jeg kan si det igjen, Creative Commons er ikke farlig, og har kommet for å bli!

Jeg skal først og fremst si at dette er et fagfelt jeg kan veldig lite om, men en tanke slo meg. Hvis man har en oppdragsgiver som ønsker at et blad, en folder eller et nettsted skal publiseres under en Creativ Commons-lisens. Da kan det bety, avhengig av lisens at designet kan modifiseres, distribueres og mangfoldiggjøres fritt. Dette er jo kriterier som ofte påvirker prisen på et designoppdrag vesentlig.

Det jeg normalt lager kan ikke fritt endres og tukles til av kunden, dette fordi det faktisk er mitt åndsverk. Ønsker oppdragsgiverne rettighetene og muligheten til å gjøre det de selv vil med et design koster det jo faktisk mer penger. Den samme problematikken er kanskje bedre kjent blant fotografer som oftest selger rettigheter til å bruke et bilde, en enkelt gang. Hvis oppdragsgiveren ønsker eksklusive rettigheter til bildet med fri rett til å distribuere og modifisere det er det stort sett bare å finne frem gangentasten på kalkulatoren. Jeg ser kanskje en utgivelse undere en Creative Commons-lisens som noe av det samme. Er jeg på feil jorde?

Nå skal det også legges til at jeg er særdeles positiv til at arbeid jeg gjør frivillig skal kunne distribueres under Creative Commons. Men hvordan jeg profesjonelt skal forholde meg til dette vet jeg sannelig ikke.

…for å få barn. Da har jeg et, og det er Uglydoll. Selv har jeg ikke noe behov for et slikt argument, så jeg håper noen jeg kjenner kan få det snart. Slik at jeg kan ha en god unnskyldning til å kjøpe en Uglydoll. Du får de forresten hos Visual junkie som også er eier av bildet jeg har brukt.

På torsdag vant vi en pris. Selv om jeg ikke liker å skryte liker jeg at ting går bra.

Jeg er nemlig en passe dårlig vinner, men det finnes jo verre ting å ikke være god på. Jeg skal uansett unngå å delta ytterligere i diskusjonen som enkelte som ikke vant har brukt mye energi på. Nemlig at vurderingen av beste prosjekt ikke var god nok. Jeg ville jo uansett ikke kunne være objektiv i en slik sak. Jeg syns derimot at det var veldig bra at Ole Lund sa noe positivt om typografien vår, særlig siden dette helt klart er hans felt. Og noe vi jobbet mye med i sluttspurten av prosjektet.

Naturligvis må jeg også takke for et konstruktivt, artig og lærerikt samarbeid med Ida og Laila. Og ikke minst kulturtjenesten i Drammen kommune som var vår oppdragsgiver.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om en prosess jeg har relativt friskt i minne fra ide til ferdig løsning. Som skissen viser er det snakk om de nye hjemmesidene til Nedre Buskerud Krets av Norges Speiderforbund.

1. Hva trenger vi?
Mange ville kanskje kalt dette «kravsspesifikasjon» eller andre fine ting. Jeg tenkte uansett først gjennom hva siden skulle inneholde, altså nyheter, arrangementsinformasjon og bilder, alt skulle kunne kommenteres for å kunne skape en interaksjon og diskusjon. Det skulle se bra ut, og gi folk lyst til å være med på aktiviteter, eller bli speidere.

2. Forutsetninger
Hva skal jeg forholde meg til? Her fant jeg frem profilhåndboken til Norges Speiderforbund for å ha den liggende på bordet, bare for enklere å finne farger og andre ting jeg skulle trenge.

3. Skisse
Først skisset jeg raskt for hånd slik jeg ønsket at det skulle se ut. Det skal sies at jeg også lagde noen andre skisser som jeg forkastet. Deretter bestemte jeg meg for å gå for denne løsningen, og lage en litt mer realistisk skisse i Adobe Photoshop.

4. Implementering
Dette var det som i dette tilfellet tok klart mest tid. Jeg hadde besmt meg for at toppbildet skulle være tilfeldig, med en transparent .png liggende halvveis over for at bildet skulle «skli litt inn» i siden. Her måtte jeg altså finne funksjonalitet for dette på nettet og implementere det. Deretter måtte også siden tilpasset til Wordpress og Plogger for nyheter og bilder. Enkelte andre løsninger ble også tilpasset med pluggins til Wordpress og andre kreative løsninger for å få den ønskede funksjonaliteten. Siden ble også testet på Mac og PC med både Internet Explorer, Mozilla Firefox og Safari. I den sammenheng ble det blant annet avdekket at sidens bildevisning ikke er optimal i eldre versjoner av Internet Explorer. Men siden dette prosjektet er gjort på frivillig basis ble dette akseptert. Resultatet ble slik, og kan besøkes på nbk.scout.no:

I etterkant ble det også gjort en runde med opplæring i publisering, og enkel bilderedigering, det henger ikke sammen med denne løsningen, men er uansett en fint ting å ta med hvis man skal spare seg selv for arbeid i fremtiden.

Jeg legger også i ettertid til at kundekontakt og evt. referansegrupper som skal vurdere dette kommer naturlig inn i de faser i prosjektet det er naturlig å involvere de.

Jeg satt på jobb her en dag og tenkte litt, når jeg var en del yngre gjorde jeg alt raskest mulig, bare for å bli ferdig. Nå er jeg mer opptatt av å gjøre ting skikkelig, slik at jeg eventuelt kan spare meg selv (kanskje også andre?) for arbeid i fremtiden. Det er helt sikkert naturlig utvikling, men det er uansett artig å reflektere over saker og ting.

Jeg tror det er et par år siden jeg virkelig begynte å lære dette. Alt som gjøres skikkelig får positive konsekvenser for fremtiden. Det er nok de kreative prosessene som kan få den største delen av æren for dette, jobber man skikkelig blir også produktet overraskende ofte det også. Og er samtidig det man gjør samtidig forankret i gjennomarbeidede markedsstrategier er det faktisk større sjangs for at ting lykkes.

Jeg sier ikke det at man av og til kan få gode ideer som gjør nytten sin like godt som alt annet, men gjør man noe skikkelig så vet man faktisk hva man får. Ja, det er noe vi alle vet. Men mange bruker hele livet på å prøve å bevise at det er feil, jeg er glad jeg har gitt opp akkurat det.

Jeg tar forøvrig også forbehold om at folk jeg jobber med, for etc. skulle sitte å humre litt når de leser dette ;)

Her avsluttes det med teksten «verdens beste firma». Jeg klarer bare ikke å holde denne for meg selv, jeg sto å humret for meg selv en god stund når jeg oppdaget denne. Her har vi en av våre forelesere, Theo sin kjepphest godt presentert. Man må argumentere og vite hvorfor man gjør det man gjør, og valgene må være beviste.

Nå kan det jo alltids vurderes hvor gode valgene er, og om symbolikken er god, men så lenge man er bevist er vell alt greit?

Grafill er organisasjonen for visuell kommunikasjon i Norge, noe som omfatter blant annet grafiske designere, illustratører, og andre relevante fagområder. Altså fagområder som omfattes av ganske mye forskjellig utdannelse, både de som har gått media og kommunikasjon på videregående, og de med en master i design kaller seg ofte «grafiske designere» eller «illustratører» hvis de føler for det.

Derfor er det jo helt klart et bra tiltak å kunne innføre en beskyttet tittel som på sett og vis verifiserer at man er profesjonell utøver av sitt fagfelt. Selv om det nok er en god del år unna for min del syns jeg det kan virke som et bra personlig mål, om ikke annet.

AMG=Autorisert Medlem Grafill krever at man er opptatt som fullverdig medlem av Grafill, samtidig som man også må gjennomgå et AMG-kurs. Slik at det ikke akkurat er noe som skjer over natten. Det har for øvrig en del til felles med arkitektenes MNAL.

Jeg har alt hørt noen påstå at dette er en litt snobbete greie, noe jeg naturligvis ikke er enig i. Det er en bra ting å få sin kompetanse vurdert og verifisert av andre. Det gjør også jungelen der ute lettere både for arbeidssøkere og de som skal ansette folk, tror jeg!