Espen Willersrud

I midten av februar deltok jeg på Norges speiderforbunds tradisjonsrike fjellederkurs. Som betyr at jeg fikk noen lange og fine dager ute på Hardangervidda med mye ski og graving. Disse dagene kan ikke oppsummeres godt nok med en liten serie med godværsbilder, men jeg deler de uansett. Og jeg kan forøvrig ikke annet en å skryte uhemmet av vinter og snø. Og sannelig fortjener mine nye gode venner Åsnes Ingstad og ikke minst Norrøna Lyngen et par godord. De som bidro til at både lange og kalde dager strengt talt ikke var noen bekymring.

Det skal også sies at jeg på denne uken gjorde en rekke nye og gode erfaringer både om ledelse, utstyr, mat og tur generelt på vinteren. Og jeg håper alle som har muligheten benytter den, og deltar i fremtiden…

I forkant av Vinjerock i år skulle vi, som året før legge ut på et par dagers tur med det målet å ikke gå samme sted to ganger, og ende opp på Eidsbugarden, der både bilen og Vinjerock befant seg. Det var derfor både en god og realistisk plan å legge ut på tur fra Eidsbugarden med første tur med MS Bithorn til Torfinnsbu, for derfra å gå gjennom Svartdalen til Gjendebu.

For å spare tid og vekt spiste vi middag på Gjendebu, og overnattet i lavvo der. Dag to gikk deretter videre til Eidsbugarden igjen gjennom Veslådalen, og et stykke langs Bygdin. Og det ville være dårlig gjort å ikke nevne grillbuffeten vi avsluttet dagsetappen med på Fondsbu.

Helt klart en fin tur, som heller ikke tok for mye tid. Og for ikke å glemme konsekvensen av at vi nå har funnet ut at vi må tilbake til Svartdalen for å samle 2000-metere neste sommer…

Svartdalen nedover mot Torfinnsbu.

Gjende til høyre.

Tåkefjell fra Eidsbugarden.

Litt slitne på tur under Vinjerock.

Eidsbugarden fra Utsikten.

Festivalcamp.

Kart fra Statens kartverk.

En god stund har gått siden vi reiste fra vårt lille, nye land: Utopia. 4.–11.juli 2009 arrangerte Norges speiderforund landsleir i Åndalsnes. I omtrent to år i forkant hadde leiren vært i mitt hode, som ansvarlig for grafisk profil, trykksaker og nestleder for kommunikasjonsetaten store deler av tiden. Det gikk mye tid og krefter. Og det er kanskje grunnen til at det har gått nesten et halvt år fra jeg kom hjem til jeg skrev noe om det.

Men viktigst av alt, det gikk veldig bra. 8000 fornøyde speidere, sol og god stemning. Jeg har tidligere vært med på slike ting før, jobbet alt for mye med ting som har med speiding å gjøre, og tenkt: aldri igjen. Når jeg nå sitter og ser på bildene og tenker over det er det ingen tvil, jeg kunne vært med på det igjen. At det er mye slit, og lange netter blir fort glemt når man opplever sol, 8000 fornøyde speidere og en veldig god stemning.

Som jeg har sagt før, Åndalsnes er et fint sted også.

Skal ikke glemme at det også under leiruka ble mye tid inne på låven, det er utrolig imponerende å se nivået til de fleste av fotografene og journalistene som var med.

Her er min deby som arkitekt. En rask blyantskisse som ble skannet og sendt på e-post. Når jeg kommer til Åndalsnes stå det sannelig der.

Alltid hyggelig å vandre rundt i leiren om natten, tåka likker litt over teltene og det er (nesten) helt stille.

Turen over Knutshø skal i følge mange både være luftig og skummel. Men etter min målestokk var den langt i fra skummel, og kanskje på grensen til litt luftig et par steder. Men langt i fra noe å tenke på i fint vær. Og selv uten å ha vært over 2000 meter er det en riktig så fin tur.

Man ser Knutshø godt på venstre side når man kommer over Valdresflya med bil (fra Fagernes), og sånn omtrent i rett linje fra Knutshø og ut mot Riksvei 51 finnes det en passende parkeringsplass, og sti hele veien inn til der stigningen begynner. Turen er ikke lenger merket, men det er rikelig med varder, om man bekymrer seg for å gå seg bort. Det er rikelig med stigning i perioder, og overraskende god utsikt til å ikke bevege seg over mer en usle 1517 m.o.h.

Man ser hele Besseggen og store deler av Gjende fra toppen. Og er man så heldig som oss, å møte blå himmel så langt man kan se skal man i hvert fall ikke klage. På toppen kan man naturligvis gå ned samme vei, eller bevege seg ned mot Gjende eller Leirungsdalen, som vi valgte. Rett og slett for å komme tilbake til utgangspunktet.

Hilde syns kanskje et par av partiene på turen var litt luftige, vi ble ikke enige om dette. Men jeg kan strekke meg ditt at jeg vil fraråde turen i tåke.

Siste bildet fra fotturen gjennom Leirungsdalen tilbake.

Oppdatering:

Kart, ruta er merket med sort strek.

Kart fra Statens kartverk.

I forrige uke hadde jeg en fin kanotur fra Muggedalen (Sør-Aurdal) til Nes i Ådal (Ringerike). Turen går stort sett på relativt stille vann, men vet et par anledninger var det stryk nok til at vi fikk et par liter vann i kanoen. Men i slutten av mai var det nok driv i øverste del til at turen gikk i behagelig tempo, uten nevneverdig mye innsats. Men desto nærmere Sperillen du kommer, desto mer må du gjøre jobben selv.

Vi startet turen ved rasteplassen med navn Muggedalen, den ligger rett nedenfor en bru, som har et stryk som definitivt ikke er egnet for kano. Så om du vil padle på Begna til Sperillen er dette så langt opp du kan starte uten å måtte bære underveis. Denne turen vil nok de fleste som padler med greit driv gjøre unna på rundt 3 timer, så noen skikkelig tur er det jo ikke. Men en fin liten tur, i fine omgivelser. Også en tur som lar seg gjennomføre om man bare er to, og bare har en bil. Da kan man kjøre en bil ned til Nes eller Valdresporten, og ta Valdresekspressen opp igjen til Muggedalen.

Jeg får rett og slett komme med en bekjennelse; jeg er dårlig på løyper. Flere ganger i vinter, som vintrene før har jeg prøvd å gå på ski i flotte preparerte løyper. Og selv så mye jeg prøver syns jeg det egentlig er bedre å gå steder der det ikke er løyper, til nød bare noen staker eller scooterspor.

Det at jeg bare har noen relativt billige fjellski skal vist i følge andre ha noe med at utbytte av å gå i disse flotte preparerte løypene å gjøre. Men det blir bare teknisk. Følelsen er også litt anderledes, det blir mer tur en å komme seg fortest mulig frem, og man ser og opplever mer natur.

Men, nå skal det sies at jeg også har begynt å få tanker om å prøve å komme meg litt ut av disse skisentrene også, egentlig har jeg tenkt på det i flere år. Kan hende det bare er noe fint med uberørt snø.

Selv om det å sove i snøhule er en av de mest behagelige måtene å sove ute på vinterstid er ofte veien frem til soveposen både tung og utfordrende. Det er mye man skal tenke på for å sikre seg uønskede hendelser. Selv om det jo nesten alltid går bra gjør vi alt mye bedre om vi er godt forbredt.

Hva er våre forutsetninger?
Er du, og de du skal på tur med i god nok form, og er vi vant med å ferdes på fjellet på vintertid? Vet vi nok om forutsetningene til de andre som skal være med på turen? Hvem vet hvordan vi graver en snøhule? Kanskje det kan være nødvendig å møtes i forkant av turen for å holde et lite kurs i det å ferdes på fjellet på vinterstid, og hvordan man graver en snøhule. Husk at det ikke alltid er viktig at alle har like gode forutsetninger hvis de som vet mye er flinke til å formidle det de kan til de andre.

Hva gjør vi om noe skjer?
Snøhuletur er et godt eksempel på en type aktivitet som medfører en viss risiko, i forkant av slike turer er det ekstra viktig å ha tenkt godt igjennom hvordan man skal takle uønskede hendelser. Hva gjør vi hvis et skred går? Hva gjør vi hvis en snøhule faller sammen? Og hvis noe først skulle inntreffe, har vi søkestenger, varslingsrutiner og nok spader på utsiden av snøhulen til å grave ut de som skulle befinne seg inne i snøhulen. Og vet vi i det hele tatt hvem som er der?

Når vi er på tur
Når vi endelig står på fjellet, solen skinner og alt kan virke bekymringsløst  kan man noen ganger lure på hvorfor man trenger å være godt forberedt på vinterfjellet. Men det er fortsatt viktig å holde sammen, sørge for at ingen fryser, eller for den saks skyld blir solbrent. Og husk at været snur overraskende fort på fjellet, fra blå himmel til kald vind og snø går fortere en man skulle tro. I det man begynner å grave er det lurt at noen begynner å grave en legrop der de som tar pauser fra gravingen kan sitte ned, fyr også opp en primus sånn at man alltid har varmt vann til kakao eller frysetørket mat til de som skulle trenge litt ekstra energi. Pass på at alle kommer ut og får i seg noe varmt drikke og mat under gravingen. Ta også med en «mulepose» med sjokolade og nøtter som kan gi litt rask energi når man trenger det som mest.

For å få en vellykket natt i snøhule bør brisken eller hylla man skal sove på ligge høyere en inngangen, slik at utgangen brukes som en kuldegrop. Dette gjør at man «låser» kulden ute, og gjør at temperaturen i en snøhule gjerne er i overkant av 5 grader til tross for mange minusgrader på utsiden. Husk også å ha et stearinlys inne i snøhula hele natten, slukner lyset av seg selv er antakelig luften i hula så dårlig at heller ikke dere bør være der.

Og til slutt noen gode tips for å unngå snøskred?

• Unngå bratte leheng
• Følg rygger
• Gå der snølaget er tynt
• Unngå bratte bakker i le

Dette er også publisert som en del av tipsbladet for 16+ som sendes ut sammen med Norges speiderforbunds medlemsblad, Speideren. Det kan lastes ned i sin helhet herfra.

Først og fremst er det viktigste med pakking av sekk at du får med deg det du trenger, og sekken fortsatt ikke blir for tung. Tenk godt igjennom hvilken årstid og type tur du skal på før du pakker. Kanskje det også er noe utstyr ikke alle du er på tur med trenger å ta med?

For å få god oversikt over det du har med deg i sekken er det viktig å pakke alt selv. Tenk på når du får bruk for tingene du pakker, regnjakka trenger du kanskje underveis, mens soveposen trenger du ikke før du skal legge deg. Pakk flere skift, og legg de i poser i sekken, det gjør det lettere å holde oversikt, og klærne holder seg tørre. Har du rødsprit eller parafin til primusen i sekken kan det være lurt å bruke flere poser for å være sikker på at det ikke lekker.

Når du skal på sommertur pakker du tunge ting mot toppen av sekken og inn mot ryggen. Skal du gå på ski er det lurt å plassere vekt godt ned og inn mot ryggen. Pass uansett på at vekten er jevnt fordelt slik at sekken ikke blir topptung eller sidetung. Husk også å justere sekken godt før du legger ut på tur.

Det kan også være lurt å velge mat som veier lite. Frysetørket mat inneholder ofte mye næring, og er mye lettere å bære en hermetikk. Sjekk også mulighetene for å finne vann på veien, da slipper du å slite med å bære med deg for mye vann.

Dette er også publisert som en del av tipsbladet for 10-16år som sendes ut sammen med Norges speiderforbunds medlemsblad, Speideren. Det kan lastes ned i sin helhet herfra, der finner du også komplette pakkelister.

Noen ganger gjør det faktisk ikke noe om det regner litt når man er på tur, så sant man klarer å holde seg tørr og varm. Det å kle seg riktig på tur gjør ofte en stor forskjell på hvordan turen oppleves.

Det viktigste for å holde seg tørr og varm er ikke det nyeste og mest fancy turutstyret, men å kle på seg lagvis og ha på noe som beskytter mot regn og vind ytterst når man trenger det. «Trelags prinsippet» er en grei regel, bruk ull innerst, ha noe varmt i mellom, og en vind og vanntett jakke og bukse ytterst. Og husk, en gammel ullgenser er bedre enn en 3000 kroners fleece.

Ved å kle deg lagvis kan du enkelt skifte om du syns det blir for varmt eller kaldt. Ofte kan det bli varmt å gå med en tykk ullgenser hele turen, men den kan være god å ta på når du tar en liten stopp eller når du skal slå opp teltet.

Når dagens etappe er over, og du har kommet deg vell frem er det viktig å få på seg tørre klær. Legger du deg om kvelden med de samme klærne du har gått med hele dagen kan det fort bli kaldt, selv om du har en god sovepose. Når du legger deg er det viktigste at det du tar på deg er tørt eller rent en at det absolutt er ull. Når du har lagt deg kan ullsokker og en lue hjelpe mye på om du er kald.

Dette er også publisert som en del av tipsbladet for 10-16år som sendes ut sammen med Norges speiderforbunds medlemsblad, Speideren. Det kan lastes ned i sin helhet herfra.

Nå sitter jeg og skriver på noen saker til Norges speiderforbunds medlemsblad «Speideren», og i den sammenheng tenkte jeg kanskje at skulle oppsummere kort mine tanker om noen temaer, og kanskje få inn noen gode tips som jeg kunne bruke. Jeg kan gjengi sakene i sin helhet etter at bladene har kommet ut.

Først, sak nr. 1: Hvordan pakke sekk?
Først og fremst er det viktigste med pakking av sekk at du får med deg det du trenger, og fortsatt ikke bærer deg i hjel. Skal du på tur på sommeren pakker du tunge ting på toppen av sekken, inn mot ryggen. Skal du gå på ski plasserer du vekt godt ned og inn mot ryggen. Pass uansett på at vekten er jevnt fordelt slik at sekken ikke blir topptung eller sidetung.

Velg mat som er effektivt i forhold til vekt, skal du gå langt og være borte over lengre tid kan frysetørket mat gjøre sekken mye mer behagelig en hermetikk. Bær heller ikke med deg mer drikke en du trenger. Vi er så heldige at vi som oftest finner godt vann når vi er på tur i Norge, sjekk mulighetene for å finne vann før du drar på tur, og la brusen ligge hjemme.

Klær bør pakkes etter når de skal brukes, et ekstra skift legger du lengre ned i sekken en regnjakka du kanskje trenger i løpet av turen frem til leirplassen. Pakker du klærne i poser er det lettere å både ha oversikt, og holde de tørre. Sørg også for å pakke rødsprit eller parafin til primusen godt inn før du legger de i sekken, det samme gjelder mat som også fort finner veien frem til den tørre ullgenseren du hadde tenkt å ta på deg når du kommer frem.

I tillegg vil jeg legge til en pakkeliste for sommer og vinterturer. Samt en oversikt over hva som bør være fellesutstyr slik det er greit å se hvilken vekt man kan fordele mellom de man er på tur sammen med.

Så, sak nr. 2: Hvordan kle seg på tur?
Noen ganger gjør det faktisk ikke noe om det regner litt når man er på tur, så sant man klarer å holde seg tørr og varm. Det viktigste for å holde seg tørr og varm er ikke det nyeste og mest fancy turutstyret, men å kle på seg lagvis og ha på noe som beskytter mot regn og vind ytterst når man trenger det. «Trelags prinsippet» er en grei regel, bruk ull innerst, ha noe varmt i mellom, og en vind og vanntett jakke og bukse ytterst. Og husk, en gammel ullgenser varmer nok mer en fancy fleace til 3000 kr.

Ved å kle deg lagvis kan du enkelt skifte om du syns det blir for varmt eller kaldt. Ofte kan det bli varmt å gå med en tykk ullgenser hele turen, men den kan være god å ta på når du tar en liten stopp eller når du skal slå opp teltet.

Når dagens etappe er over, og du har kommet deg vell frem er det viktig å få på seg tørre klær. Legger du deg om kvelden med de samme klærne du har gått med hele dagen kan det fort bli kaldt, selv om du har en god sovepose. Når du legger deg er det viktigste at det du tar på deg er tørt eller rent en at det absolutt er ull. Når du har lagt deg kan ullsokker og en lue hjelpe mye på om du er kald.

Og en liten sak: Hva skal du ikke ha med deg på tur?
Denne saken har jeg sett for meg som en bildeserie med ting man ikke bør dra med seg på tur… eksempelvis en kasse med cola, boomblaster, bærbar datamaskin, med en liten forklaring kanskje på hver enkelt ting. Eksempelvis kan faktisk stillheten i skogen være minst like trivelig som en 15 kgs tung boomblaster. Tar naturligvis i mot gode forslag på artige ting man bør droppe her også.