Espen Willersrud

Jeg er jo strengt talt litt skeptisk til nyttårsforsetter. Derfor setter jeg like greit opp 10 punkter jeg kunne tenke meg å følge hvis jeg skulle hatt noen nyttårsforsetter.

1. Sykle minst 10 mil i uka (altså tur/retur kontoret 3 dager i uka).
2. Sette meg inn i, og lære meg å lage gode maler for EZ Publish.
3. Ta mer bilder.
4. Lese mer.
5. Skrive mer, her og andre steder.
6. Øke omsetningen i enkeltmannsforetaket 10 ganger fra 2008.
7. Ta et seilkurs.
8. Ta dykkersertifikat.
9. Ha flere turdøgn utendørs, sammen med Hilde.
10. Klatre en gang i uka.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd slike ting nå, men jeg ringer til politiet. Første gangen ble jeg utrolig overrasket, er det virkelig slik? Nå blir jeg bare provosert.

Hendelsesforløpet er omtrent slik, man beskriver kort hva som har skjedd, på telefon til politiet, og får standardsvaret.

Politiet: Da får du komme å anmelde det. Eventuelt også setningen «dette er enn ren forsikringssak».

Kort oppsummert, det lønner seg å være kriminell. Da får du i hvertfall jobbe i fred!

De svarer ikke på henvendelser, trenerer saker, kommer med takster som ikke gjør det mulig å reparere skader, og avslutter gjerne den samme saken flere ganger uten at det er enighet. Ikke er de nevneverdig interessert i forsikringsklagekontoret heller. De de driver med vil kanskje fort kunne defineres som svindel for alt jeg vet…

Når jeg forteller dette får jeg vell også fortelle hvorfor jeg sier dette. Sammen med min far eide jeg en bil. Den ble sommeren 2007 utsatt for tyveri av felger, med relativt store skader på karroseri. Kanaler på begge sider ble klemt flate og delevis vrengt opp. Bilen ble også tydelig slippet ned på bakken etter tyveriet slik at bremsskiver også hadde merker etter den noe brutale handlingen. Forsikringsselskapet blir orientert umiddelbart, og skal sende en takstman.

Etter noen uker kommer en takstmann og ser på skaden, de ringer også meg og har et lengre og noe ubehagelig «forhør», det er tydelig at de misstenker meg for å ha gjort dette selv. Greit nok, de kan jo ikke vite at jeg ikke er sånn. De ringer også vedkommende dekk og felger ble kjøpt av for å forhøre seg om de faktisk ble kjøpt. Takstmann ringer også omsider og forteller at han har tatt en titt på skaden, men vil ikke oppgi noe om hvor mye taksten er på. Han sier derfor at de får komme tilbake med dette senere. Dette skjedde alt i løpet av en mnd. etter at skaden hadde inntruffet.

Deretter etterspør de pr. brev originalkvittering på dekk og felger, de alt har fått bekreftet har blitt kjøpt brukt. Dette er naturligvis ikke mulig å oppdrive, og de vil da ha en pris på nye tilsvarende. Møller Bil Asker og Bærum gir et tilbud på ca. 16.000 på et sett med felger og dekk. Dette oversendes forsikringsselskapet.

Etter dette hører vi ikke noe mer på flere mnd. Mange telefoner, brev etc. fører ikke frem. For å få en fortgang i det sendes saken videre til forsikringsklagekontoret. Heller ikke deres henvendelse blir besvart, før de purrer på Sparebank1 Forsikring. Forsikringsselskapet betaler da ut 6000 kr. For dekk og felger og informerer om at saken er avsluttet. Det har da gått rundt 9 mnd. Dette er merkelig lite, men siden det var mulig å få tak i noe bra brukt for litt over denne summen lot vi det ligge.

Brev blir sendt forsikringsklagekontoret og Sparebank1 Forsikring, og lurer på hvorfor skaden på bilen ikke har blitt med i oppgjøret. Etter mye tid og frem og tilbake kommer de frem med at denne taksten må ha forsvunnet. Og de skal sende en ny takstmann. Den nye takstmannen kommer 1 år og  2-3 mnd etter at skaden hadde intruffet. Han mener at skadene kan repareres for ca. 11.000 kr. Det blir avtalt tid med verksted, og bilen skal repareres, alt ser ut til å gå bra.

Verkstedet nekter forøvrig for at denne skaden kan repareres for den nevnte sum. Her må nok det dobbelte påregnes. Slik det fungerer må man da dekke den resterende sum selv. Forsikringsselskapet bekrefter dette, og sier at bilen sikkert var dårlig fra før, og det er ikke noe de kan gjøre noe med. Men de betaler gladelig ut 1/2 takst som et kontantoppgjør. Det blir ikke noe enighet om dette, men forsikringsselskapet utbetaler og avslutter saken.

Praksis er da at bilen må påkostes rundt 20.000 for å kunne bli eu-godkjent, og her sitter man da igjen med rundt 7.000,-. Det å dekke resten selv virker litt i overkant, særlig når man da får en tilsvarende bil for 35.000,- Forsikringsselskapet foreslo riktig nok at bilen kanskje kunne selges for 10.000 på Finn for å få dekket opp noe mer. Men jeg mener ikke det er ansvarlig å selge en bil med for dårlig karroseri til å bli eu-godkjent til noen som kanskje bare sparkler det igjen og får det godkjent. Da tar vi heller det ansvaret forsikringsselskapet ikke vil, og leverer den til hugging – selv om tapet blir større, må noen ta litt ansvar.

Denne oppsummeringen er noe forkortet, en del flere omveier og kranglinger hører med til historien, men det finnes da grenser for hva folk orker å lese. Forsikringsselskapet ble førstegang kontaktet 18.06.2007 (om jeg husker rett), i skrivende stund 18.11.2008 er saken enda ikke løst på en fornuftig måte. 

Når jeg sitter på kontoret og prøver og sende en e-post fra Gmail får jeg ganske regelmessig denne feilmeldingen. Enkelte dager må jeg bare glemme det, andre dager fungerer det fint. Spør jeg andre virker det utmerket hos de. Alt annet fra Google funker jo helt fint. Reader, søk og Analytics kan jeg eksempelvis komme rett inn på. Men prøver jeg gmail.com eller mail.google.com kan nettleseren gjerne jobbe i 15 min uten å få opp noen side. Kommer jeg først gjennom, skriver en e-post og prøver å sende den kan den overnevnte feilmeldingen gjerne melde sin annkomst.

Hjemme har jeg riktignok ikke opplevd disse problemene. Men siden alle andre nettsider fungerer helt fint forstår jeg ikke at dette skal være maskinrelatert hos meg. Mens jeg skriver dette måtte jeg prøve en gang til, og vips. Der fungerte det med en gang…

Teit at Google har et enkelt og genialt system for e-post når det bare av og til ikke funker på min maskin…

Tidligere i høst gikk min forrige innboforsikring ut, i den sammenheng sjekket jeg litt rundt med tanke på priser og dekning. Jeg finner ut at Gjensidige er de som ga meg mest for pengene, og jeg bestiller forsikringen via nettsidene. Jeg skriver inn alle opplysninger de ber om, og fyller ut min adresse. Til slutt bekreftes alt, og jeg tror at alt er i orden.

En stund senere får jeg en telefon, en adresse jeg var folkeregistrert på for en del år siden hadde fått et brev fra Gjensidige, adressert til meg. Jeg ringer det nevnte forsikringsselskapet, de skjønner dette naturligvis ikke og endrer min adresse til riktig sted.

Et par dager senere får jeg et brev i posten, til riktig adresse. Men de har nå tatt seg betalt 590 kr for å endre adressen min, som i min bestillingsbekreftelse er riktig. Jeg ringer igjen, nok en gang forstår de ikke hva som har skjedd, men skal fikse det og sende meg en ny faktura.

Det blir artig å se hva jeg får neste gang…

Det å sykle til jobben er altså ikke en helsefremmende aktivitet, men tittelen til min lille aksjon mot staten. Den er startet av følgende to årsaker:

1. I forrige uke prøvde jeg først ut trikset «kjøre bil til jobben», da ble naturligvis den nye Bærumsringen innført, og jeg må betale 37,50 i bompenger for å kjøre fra kontoret og hjem. I tillegg kommer jo naturligvis utgifter med diesel og alt det andre. Det ville derfor direkte medføre over 15.000 i året bare bompenger og drivstoffavgifter.

2. På fredag tenkte jeg at jeg skulle følge konsekvensene av de overnevnte poeng, og skulle reise med toget. Sånn bortsett fra at det var i overkant dyrt tok det faktisk over 3 ganger så lang tid som å kjøre bil til kontoret. På vei hjem tok det tre ganger så lang tid bare å vente på at toget faktisk skulle komme, som å kjøre hjem. Her slipper jeg riktig nok noe billigere unna, i underkant av 10.000 vil det faktisk koste meg i året. Men basert på fredagens erfaringer ville jeg da også bruke ca. 1,5 time mer pr. dag på transport en å kjøre bil.

For å aksjonere mot de overnevnte tiltak på å tømme min lommebok uten at jeg føler at jeg får neneverdig mye igjen for det ønsker jeg å aksjonere. Den eneste fornuftige måten å gjøre det på er å bikotte både bil og tog. Dette vil jo direkte medføre at ingen av de overnevnte tiltak får min økonomiske støtte. Derfor går jeg nå på trass inn for å sykle til og fra kontoret, til tross for at jeg i dag morges brukte i overkant av en time.

Siden ironi fungerer dårlig på nett er dette altså en annonsering av at jeg egentlig vil sykle fordi jeg liker å benytte meg av miljøvennlige tiltak fremfor dyr og treg kollektivtransport.

For andre gang i år har jeg havnet i Åndalsnes. Nå skal jeg være her en ukes tid for å jobbe litt, og ikke minst snike til meg litt natur. Det hører med!

Først og fremst er det fint her, det er det mange steder. Men folk er så hyggelige og imøtekommende hele tiden, noe som naturligvis gjør at man føler seg velkommen. Det er faktisk sånn at jeg tror jeg kunne trives på et sånt sted, som strengt talt er noe litt annet en Oslo sentrum.

Av en eller annen merkelig grunn har liksom stress og mas funnet det for godt å bli igjen i Oslo. Noe som jo er helt greit! Hvis det bare fortsetter å være sånn er det jo bare å bli her…

Selv om det langt i fra er mitt primære fagområde driver jeg tidvis med litt drift av nettverk og servere. Det begynner å bli en stund siden jeg lærte noe om dette, og da må jeg oppdatere min kunnskap for å kunne få gjort det jeg trenger å gjøre. Det skal sies at litt nettverksdrift er en del av min deltidsstilling jeg har i tilegg til mitt enkeltmannsforetak som jo driver med grafisk design og sånt(det er jo også det feltet jeg har en skikkelig utdannelse i).

Men til poenget. I dag så jeg en annonse for Windows Server 2008, og tenkte at jeg skulle lese mer om det, siden jeg er godt vant med 2003. Og noen oppgraderinger må jo sikkert til etter hvert. Men når jeg klikket på annonsen fikk jeg ikke sett innholdet, fordi jeg ikke hadde installert «Silverlight» eller hva det nå heter. Det ga meg vell et påskudd til noe jeg har tenkt på tidligere, hva med å vurdere andre løsninger?

Alternativet
Det er jo ikke akkurat ukjent at det finnes mange Linuxdistribusjoner som kan gjøre akkurat det samme nytten, og mer til. Det ofte gratis, og når det først virker så gjør det ofte det til noen disker eller andre fysiske ting tar kvelden. Men utfordringen er jo brukernivået. Du setter liksom ikke opp en linuxboks som erstatteren Windows 2003 server med delte resurser, skrivere, AD og terminalserver på en kveld uten nevneverdige forkunnskaper, sånn er det jo bare.

Men jeg skal gi det en sjanse. Man kan styre en god del timer før man er oppe i lisenskostnadene som vil dra på seg for en Windows Server 2008 med en passe mengde terminalbrukere. Jeg vet at Linpro blant annet holder noen kurs som ser ut til å være en god innføring i disse emnene. Men andre gode kilder som typisk bøker (gjerne på norsk) og nettsteder tar jeg gjerne i mot.

Jeg har et par domener på et webhotell hos web10.nu som blant annet kadlepajak.no og designkollektivet.no. Det er greit at det er billig, men det er tidvis ustabilt. Og praktiske ting som WYSIWYG-editor i CMS-løsninger fungerer merkelig nok ikke. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det bare. Fordi jeg ønsker flere og bedre tjenester passer det derfor fint å flytte.

Derfor fikk jeg en dag anbefalt subsys.no, de er også relativt billig, har tilsynelatende stabile og raske servere. Jeg bestilte domene og webhotell til ossg.no der for en stund tilbake, og har bare godord om dem til nå. Så i løpet av kort tid er nok domenene mine på flyttefot ditt de også. Kanskje bortsett fra willersrud.no som bor hos Anix, det har den også gjort siden 2003.

Jeg er fortsatt ikke interessert! Setter pris på at dere forstår det jeg forteller dere, har jeg ikke tid til å prate med dere, ja, så betyr det faktisk det. Fint om dere også forstår at jeg ikke har tid til å ta meg av alle kundehenvendelser jeg vil få som en konsekvens av produktet dere skal selge meg for kun 6000,- første år.

Så uansett hvor bra produktet deres er, jeg vil ikke ha det!

I tilegg takker jeg Eniro for å ha oppegående og hyggelige selgere som skiller seg overraskende ut i fra mengden.